Er all kunnskap om analog kommunikasjon moden for søppeldynga? Er tiden over for AIDA og Kotlers fire P’er, for ikke å snakke om retorikkens grunnsteiner*, etos, logos og patos, egenskapene som ifølge retorikken skal til for å overbevise. Er de like gyldige i en digital tidsalder som for 2 500 år siden?

For mange av oss faller det naturlig å starte en samtale med å presentere seg og fortelle hvor man kommer fra, for å skape troverdighet, altså etos. Denne troverdigheten skal rede grunnen for gode, saklige argumenter med overbevisning, altså logos. Men det fungerer ikke alltid slik på sosiale medier. Der er det patos som gjelder.

Hva er viktigst for deg i dag?

Folk får så mange budskap i løpet av en dag at ingen kan fordøye alt. Derfor velges den informasjonen som berører, den som handler om ens egen hverdag. Utfordringen er at det som er relevant for mottager, ofte ikke det det samme for avsender.

Patos i dag betyr å forstå hva som opptar mottageren, for så å fange oppmerksomhet ved å bruke denne forståelsen.

Kun noen få sekunder til rådighet

Skrollingens natur gjør at man kun har 2-3 sekunder til rådighet for å fange oppmerksomhet på sosiale medier. Å spille på følelser, altså patos, kan være svært effektivt. Nå er ikke dette noe nytt, for reklamebransjen har i alle år spilt på følelser for å få oppmerksomhet. På sosiale medeier har man enda mindre tid på seg, men til gjengjeld er det plass til både logos og etos og konvertering til salgsprosess, hvis budskapet er relevant og interessant nok.

Reklamen er sliten!

Eller rettere sagt, vi er slitne av reklamen. Grunnen til det er opplagt. Reklamen kommer ofte med brautende, skrytende budskap som forstyrrer det du egentlig driver med. Dagens forbrukere vil selv velge hvem de skal kommunisere med- og når. Er timingen og budskapet relevant følelsesmessig, vil som regel avsenders troverdighet og logiske overbevisning også vurderes i ett positivt lys.

Konklusjon; retorikken lever

Antikkens retorikk har fremdeles sin selvfølgelige tilstedeværelse i dagens kommunikasjonssamfunn. 2 500 år gammel kunnskap er like gyldig i dag som den gang, man må bare tilpasse den dagens tempo, mottager og type media.

Neste uke drodler vi om AIDA, den over 100 år gamle kommunikasjonsmodellen. Holder den fremdeles mål?

 *Dette er retorikk

For 2 500 år siden beskrev Aristoteles de klassiske appellformene etos, logos og patos i verket sitt «Retorikken». Der beskrev han hva avsenderen av en tekst eller en tale har til rådighet for å overtale publikum. For eksempel, hva vil fungere best hvis du vil overbevise en venn til å bli med i en humanitær organisasjon du selv er med i? Er det troverdighet, fornuft eller følelser? Eller kanskje litt av hver?

Etos 

Etos defineres i dag som troverdighet, på begge sider av bordet. Troverdigheten handler om at det du sier blir oppfattet som sannsynlig eller sant. For eksempel: «Jeg har kjørt denne bilen i mange år, og derfor vet jeg at du vil bli fornøyd.»

Logos 

Logos er de faktiske argumentene og påstandene du bruker for å overbevise. Mottager blir overbevist når de opplever det du sier som sant eller sannsynlig. For eksempel: «Forskning viser at dyr føler smerte og frykt, derfor bør vi slutte å slakte dyr for å spise kjøtt.»

Patos 

Patos handler om «følelser». I retorikken vil det si å overbevise gjennom å appellere til følelser hos publikum. For eksempel: «Du vil gå på ski, ikke smøre dem.  Derfor velger du felleski.»

 

Kategorier: 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *