Mannen på bildet er bestefaren min, født i 1891. Som ung mann var han med å bygge Bergensbanen. Den gang det viktigste samferdselsmessige tiltaket Norge hadde utført. Et kjempeløft for nasjonen og en milepæl da Kong Haakon i 1909 med fest og hornorkester markerte åpningen av banen mellom øst og vest. Alt i regi av statsbanen, som etter hvert ble hetende NSB. Nå undrer jeg meg på hva goffa ville sagt om at svetten og det harde arbeidet som ble lagt ned nå er blitt lekegrind for en helt annen agenda.

For vyer er det NSB er bygget på. Den norske staten investerte 53,3 millioner kroner i byggingen av Bergensbanen. I perspektiv var Norges BNP i 1909 på 75,8 millioner kroner. Noen har ikke bare hatt vyer, de har gjennomført dem også. En lutfattig nasjon satset 2/3 av et BNP på å knytte sammen to av landets viktigste byer. Da snakker vi om å ha vyer i sitt DNA.

Derfor er det helt meningsløst å døpe om NSB til Vy. Vyer er jo hva dette selskapet er bygget på. NSB har vært en samfunnsaktør med opptil 30 000 ansatte i sin storhetstid. NSB var en attraktiv arbeidsplass og en sikker havn for utallige familier rundt i landet. Ofte fra generasjon til generasjon. Vi snakker om en norsk samfunnsbygger som sørget for at folk flest fikk besøkt slektninger og reist på ferie, og at post og pakker kom frem. Alt dette sitter i ryggraden til store deler av landets befolkning, også i dag. NSBs rolle har skiftet brutalt de siste ti-årene, men historien kan ingen fjerne.

Og nå kommer jeg til det som sikkert ville fått min kjære goffa til å snu seg i graven. Se for deg dette scenariet på NSB sitt styrerom: NSB sin posisjon er truet. Utenlandske aktører med fancy navn og moderne design har allerede overtatt driften av en strekning i Norge. Hvordan forsvare seg? Jo, først må NSB konkurrere grafisk helt på linje med det beste fra utlandet og med et nytt sveisent navn vinne kampen om norske banestrekninger. Da kan man også komme i posisjon til å konkurrere om andre lands jernbanestrekninger. Og da nytter det jo ikke å hete NSB, selv om andre konkurrenter med lang historie heter SJ (æsj, har ordet järnväg i seg) og DB (æsj, har ordet bundesbahn i seg).

Og når Vy har blitt akkurat store nok, ja vips, da skal du se det står ein friar uti garden. Begrunnelsen for et salg eller en fusjon blir selvsagt fordelene ved å være en del av et større internasjonalt nettverk med tilgang på flere ressurser. Omtrent det samme som skjer med Børsen i Oslo i disse dager, men det er det ikke så mange som bryr seg om, fordi Børsen ikke er folkeeie på samme måte som NSB. Og Statsminister Solberg toer sine hender og sier at vi venner oss nok til det, navnet altså! Totalt historieløs i sin iver etter å globalisere alt og alle.

De som er satt til å ta vare på denne arven, dvs styret og ledelsen i dagens NSB har nå bestemt seg for å kollektivt kvitte seg med en så viktig del av landets historie, uten at de forsvarer beslutningen spesielt godt. Hvem har gitt dem den fullmakten? 
De må gjerne bruke noen millioner på grønn folie på togsett som de ikke eier selv og nye uniformer til ansatte. Det fortjener de helt sikkert. Ny tidsriktig logo hadde sikkert også vært spisbart, men å tulle med nasjonalikonet NSB, muligens for å gjøre et produkt mer salgbart på et internasjonalt marked, nei der går grensen for svært mange. Spesielt når det navnet man gruser har gjennomført flere vyer enn dagens NSB-ledelse kan drømme om å få til.

Hvil i fred, min kjære goffa. Jeg er glad du slipper å oppleve dette!

Kategorier: 2019

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *